ا لعُشْبُ يَجِفُّ، وَالزَّهْرُ يَسقُطُ، عِندَما تَهُبُّ رِيحُ اللهِ عَلَيها. إنَّما النّاسُ كَالعُشبِ.
Bari thahet, lulja fishket, kur Fryma e Zotit fryn mbi të; me siguri populli nuk është veçse bar.